Discussion:
Norge var aldri et fattig land
(too old to reply)
Stian Mortensen
2004-01-26 20:29:38 UTC
Permalink
OBS: Followup-To: no.samfunn.politikk.historie

Påstanden om at Norge var et av europas fattigste land runt 1800/1900 har
gått igjen i
arbeiderbevegelsen, blant dens mange historikere, sosialøkonomer og
politiske tunvektere som Einar Gerhardsen. Agendaen er åpenbar, nemlig å få
folk til å tro at det var arbeiderbevegelsen som brakte velstand til landet.

Kronprinsen sa i nyttårstalen "Det er ikke mange generasjoner siden Norge
var etav Europas fattigste land." Dette er feil og jeg forklarer hvorfor
her.

Jeg påstår at Norge _ikke_ var et fattig land rundt 1800/1900. La oss
sammenligne litt med situasjonen i andre land. Irland, Finland og Balkan
hadde sultkatastrofer; det er virkelig fattigdom. Hvorfor hadde vi ikke
sultkatastrofe som resultat av virkelig fattigdom i Norge? Professor Stein
Tveite ved Landbrukshøgskolen peker på den norske yrkeskombinasjonen av
landbruk, fiske, skogbruk og jakt som gav oss en meget god matvaresikkerhet.
Norge bønder eide også sin egen jord og bestemte i sitt eget hus. Var Norge
et fattig land?

I 1870-årene skrev statistiker Anders Nicolai Kiær at Norge hadde verdens
tredje største sjøfartsflåte og at Arendal var _verdens_ største sjøfartsby
målt i tonnasje per innbygger. Er dette mulig i en virkelig fattig land?
Kiær viste forøvrig samtidig til en rekke økonomiske indikatorer at Norge på
sentrale områder lå foran Sverige. Var Norge et fattig land?

Hva med entreprenører som bl.a. Sam Eyde som grunnla både Hydro og Elkem?
For ikke å glemme entreprenører fra Jæren eller Sunnmøre. Finner man slike
entreprenørmiljø i et virkelig fattig land? Var Norge et fattig land?

Emipiri var det en av dere som nevnte. I et nordisk forskningsprosjekt om
historiske nasjonalregnskaper er den norske veksten i BNP per innbygger i
perioden 1830-1870 beregnet til nærmere 1,4 prosent. I vesteuropa som helhet
var den i overkant av 1,0 prosent. I øst- og sentral-europa er veksten
beregnet til under 0,5 prosent. Var Norge et fattig land?

Professor Olle Kranz leder dette nordiske forskningsprosjektet, og har
beregnet at BNP per innbygger målt i kjøpekraftspariteter var 20 % _høyere_
i Norge enn i Sverige i 1870. Fra midten av 1870-årene tapte vi terreng til
de fleste vesteurpoeiske land, men veksteksperten, professor Nick Crafts ved
London School of Economics konkluderer med at Norge lå omtrent det
_vest_europeiske snittet i denne perioden. Vi vet at øst-europa lå langt bak
vest-europa slik at Norge lå nærmere toppen enn bunnnen. Var Norge et fattig
land?

Faktum er at Norge var en stormakt i eksport av skipsfartstjenester, fisk og
tømmer. Hydroelektreisk storindustri vokste og ble stor i internasjonal
sammenheng fra århundreskiftet. Var Norge et fattig land?

Emipisk forkning, historiekunnskap og sunn fornuft tilsier altså at Norge
umulig kan ha vært et av europas fattigste land i begynnelsen av forrige
århundre. Seriøse personer bør slutte å gjenta myten om at Norge var et
fattig land for noen generasjoner tilbake. Var Norge et fattig land?

Kan noen vise til litteratur som påstår at Norge var ett av europas
fattigste
rundt 1800/1900 så skal jeg med glede lese den. Jeg endrer gjerne standpunkt
om det viser seg at jeg tar feil. Men jeg vil ha argumenter for at Norge
skulle ha vært et av europas fattigste land. Uten det kan jeg ikke endre
oppfatning. Var Norge et fattig land?


Noen interssante papers som støtter opp under min påstand at Norge umulig
kan ha vært ett av europas fattigste land rundt 1800/1900

1.)
"I perioden 1870 - 1913 har Norge større vekst i BNP enn UK, Belgia,
Østerrike (australien?), Nederland og Sveits. Snittet er 1,4 og Norge har
1,3"
http://www.ne.su.se/ed/pdf/28-1-ok.pdf

2.)
Economic Growth and Purchasing Power Parities in the Nordic Countries
1830-1910
http://www.nhh.no/sam/res-publ/2003/13.pdf

"According to his calculations Norway was by far the wealthiest during the
nineteenth century, but was bypassed by Denmark towards 1913."

"As for Norway, they barely passed one per cent annual growth. Important
reasons for the low
growth in Norway seem to have been the late transition from sail to steam in
the
merchant fleet, late industrialisation, and a financial crash 1899-1905
(Hanisch 1996,
pp. 53-84)."

"Craft gives figures for Denmark, Finland, Norway and Sweden by decade
1860-1910. His figures conclude that Denmark was best off of the
Scandinavian countries in the entire period, with Norway as the runner up
until 1900. Thereafter Sweden took over Norway's position, closing the gap
to Denmark. Finland was placed as number four during the entire period
(Crafts 1983a, p. 389 and 1983b, p. 440)."

"One of the most striking examples is the impressive Norwegian growth from
1850 to the 870s, followed by a relative stagnation up to 1910."

Nick Craft er by the way ingen hvemsomhelst:
http://www.brugesgroup.com/mediacentre/index.live?article=111
"Nick Crafts has already established his reputation as one of Britain's
foremost economic historians"

3.)
Estimating early modern economic growth:
http://www.iisg.nl/research/jvz-estimating.pdf

4.)
"Consumer Price Indices for the Scandinavian Countries 1815-1913"
http://www.nhh.no/sam/res-publ/2003/12.pdf

5.)
"ECONOMIC GROWTH IN EUROPE AND THE UNITED STATES SINCE 1870: A QUANTITATIVE
ECONOMIC ANALYSIS INCORPORATING INSTITUTIONAL FACTORS"
http://www2.warwick.ac.uk/fac/soc/economics/staff/faculty/broadberry/wp/euro3.pdf

6.)
"Southern European economic backwardness revisited: the role of open economy
..."
http://www.ics.ul.pt/english/rfellows/plains/SEHR.pdf

7.)
http://www.uq.edu.au/economics/news/cclecture.pdf
"Historical National Accounts" norway

Hvorfor så stille fra dere som var så forbannet skråsikre i påstandene
deres?

Bjørn Hansen: Message-ID: <bjoernha-***@nfhlt10-89.nfh.uit.no>
"vås vås og atter vås! norge _var_ et av europas fattigste land"

Ørjan Langbak: Message-ID: <bt3afq$2rn33$***@ID-173739.news.uni-berlin.de>
"Jeg tror kanskje du skulle sette deg ned og lese litt historie jeg, før du
begynner å bable.

Ta en titt på Norges økonomiske tilstand før og etter vi begynte med
olje-/petroleumsutvinning, og ta en titt på tiden før andre verdenskrig...
tror nok du vil oppdage at Norge slett ikke alltid har vært ledende
økonomisk."

Til Hongrø: Du er en klovn, Geir. Jeg orker ikke lenger bruke tid på å lese
eller kommentere det du skriver.

En liten avsporing, men Norge var på ingen måte noe u-land på 1800-tallet:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/oktober/1035191544.64
"Forskning viser at perioden 1830 - 1865 ble en storhetstid for norsk
eksport."

http://www.forskning.no/Artikler/2002/juni/1023705394.61
"Norges deltagelse i de første verdensutstillingene vitner om en ung nasjon
ivrig etter å vise verden at vi var siviliserte og moderne, og ikke en
nasjon av villmenn. Dette viser en ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo. "

OBS: Followup-To: no.samfunn.politikk.historie

--
Stian Mortensen
Inge Vabekk
2004-01-26 20:44:57 UTC
Permalink
Post by Stian Mortensen
OBS: Followup-To: no.samfunn.politikk.historie
Påstanden om at Norge var et av europas fattigste land runt
1800/1900
Post by Stian Mortensen
har gått igjen i arbeiderbevegelsen, blant dens mange
historikere, sosialøkonomer

Dette kan du vel uansett stryke fra no.samfunn.aksjer?
De som er interessert i politikk, greier vel å delta i relevante
konferanser?
--
inge
?ystein
2004-02-10 11:31:01 UTC
Permalink
Post by Stian Mortensen
OBS: Followup-To: no.samfunn.politikk.historie
Du diskuterer vel egentlig 3 ting paralelt i ditt innlegg:

-Levestandard og vekst i Norge
-Den industielle revolusjon
-Det sosialdemokratiske politiske prosjekt i Norge

Fordi du ikke analyserer disse 3 forholdene hver for seg, blir ikke
analysen din så god som den kunne blitt.

Det første temaet er relativt enkelt og oversiktlig. Det er bare å
kikke i statistikkene og ut kommer svarene. Jeg har ikke sjekket
dette, men du har sikkert rett. I så fall har de som er uengie med deg
her, trolig feil. Den økonomiske veksten i Norge kan vanskelig være
både lavere enn tilsvarende vekst i andre land i Europa.

Du går herfra videre til å diskutere matvaresituasjonen rundt på
bygdene på 1800-tallet. Denne argumentasjonen gjør du ut fra et
før-industrielt / natural husholdning / selvbergings ressonement.
Ettersom du diskuterer et før industrielt samfunn er dette åpenbart
riktig. Problemet er bare at du samtidig argumenterer ut fra
økonomiske vekstmål som hører hjemme i et industrielt /
pengehusholdning. Dette er problematisk fordi det er åpenbart halt
andre ting som har høy og varig verdi i disse samfunnstypene og fordi
det er problematisk å verdsette resurser fra det førindustrielle
samfunn på en måte som er riktig i de økonomiske termene du legger til
grunn i analysen. Se for eksempel for deg Olav Thon sitte på brygga i
et fiskevær på midten av 1800-tallet å argumentere for at hans
eiendomer i Karl Johans gate er mye mer attraktive en væreierens
fiskeressurser;).

Det er videre relativt ukontroversielt at levestandarden i et
kapitalistisk, industrielt samfunn med pengehusholdning er usedvanlig
mye høyere enn i en førindustriell naturalhusholdning. Ergo er det
begrenset hvor imponerende din argumentasjon om hvor mye sild og høy
folk hadde på loven rundt i Norge er. Husk at et typisk kjennetegn på
et samfunn med et lavt allminnelig velstandsnivå er at folk sper på
inntekten sin med å fange / dyrke / slakte maten sin selv.

Uten at dette er noe kristisk i din analyse, vil jeg forøvrig peke på
at sultkatastofer er resultat av uheldige svingninger i klima og/eller
ikke optimal utnytting av betinget fornybare ressuser. Jeg stiller meg
undrende til din forklaringsmodell, hvor dette angivelig skulle ha noe
med eiendomsrett å gjøre. Jeg vet ikke, og kan følgelig ikke ta
stilling til, hvorvidt det er riktig at vi i Norge ikke hadde noen
tilsvarene sultkatastofe som i andre land.

I forbindelse med din behandling av den norske sjøfartsflåten, er det
ikke tvil om at Norge var en stor sjøfartsnasjon. Likevel vil jeg
hevde at du overdriver betydningen. To eksempler på dette er at 25% av
verdens skipstonnasje ble bygget ved verftene rundt Newcastle upon
Tyne i regionens (les: regionen hvor den industrielle revelusjon
faktisk startet) storhetstid. Uten å sitte på nøyaktige tall vil det
forundre meg om vi ikke nærmer oss halvparten av verdens tonnasje hvis
en tar med Storbritannias samlede skipsbygging (Belfast var nest
størst i denne sammenhengen). Vi har videre riktignok oppdaget og
underlagt oss en holme hist og her, men erobringene av verden er en
annen illustrasjon på at det finnes langt viktigere sjøfartsnasjoner
enn Norge. Slik kan en fortsette.

Hva angår dine store norske multinasjonale selskaper, ødelegger du
også din egen argumentasjon ved at du overdriver til det fornøyelige.
For det første kan du gå gjennom listen over verdens (eller gjerne
Europas) største selkaper og se hvor mange du finner. For det andre er
det alltid artig å minne om småtterier som Statoil sitt engasjement i
Iran og Kværners oppkjøp i Storbritannia for å få et mer realistisk
bilde av Norsk industri i denne sammenhengen.

Forøvrig synes jeg du er litt opptatt av å finne frem til papers som
støtter din analyse, fremfor å utfordre den, til at jeg blir imponert
over din higen etter erkjennelse og innsikt.

Det tredje viktige saksforholdet du er innom er det politiske
prosjektet til det norske sosialdemokratiet. Det er rimelig
ukontroversielt at fokusert og langsiktig oppbygninga av en stor og
velutdannet middelklasse med høy levestandard. Dette er hovedpoenget i
det nevnte politiske prosjektet. Vi kan fort bli enige om at det
finnes langt mer næringsvennlige politiske prosjekter enn dette. Dette
er imidlertid en bagatell i forhold. Det er fristende å trekke
paralellen til Øst Europa etter kommunismens fall. I Estlands (som har
oppfyllt EUs økonomiske krav for optagelse) hovedstad Tallinn er
gjennomsnittelig månedslønn rundt kr 4500,-, mens i den nærliggende,
mange ganger større russisk byen St. Petersburg er tilsvarende tall kr
1500,- per mnd. Estland var meg bekjent Sovjet-republikken med den
høyeste levestandarden og drar nok fordeler av sitt nære slekskap til
Finland. Likevel er det åpenbart at det finnes rikere naturressurser
og mer kapital blandt investorene i Russland. Russland har på den
annen side gått fullstendig på trynet nettopp når det gjelder arbeidet
med å bygge en sterk middelklasse. Dette er en veldig viktig årsak til
den vanskelige politiske situasjonen i Russland, selv om det selvsagt
er mer sammensatt.

Jeg vil avslutningsvis minne om at det godt kan være store materielle
rikdommer i et land som har lavt nivå i økonomisk levestander iht din
difinisjon. En som har kjennskap til f.eks en del afrikanske samfunn
vil nikke gjenkjennede til at det finnes en liten overklasse med
levestandard som er vanskelig for oss å forestille oss. Denne
befolkningen er typisk større enn Norges samlede befolkning. Et annet
eksempel er at mange av de store oljeeksportørene har store
fattigdomsproblemer (og ofte dårlig suksess med å bygge en sterk
middelklasse). Russland, som etter mine informasjoner i løpet av få år
vil passere Saudi-Arabia i petroleumseksport (og har verdens 4.
største oljeselskap), er en av dem.

Øystein
Stian Mortensen
2004-02-16 12:43:02 UTC
Permalink
Post by ?ystein
Det første temaet er relativt enkelt og oversiktlig. Det er bare å
kikke i statistikkene og ut kommer svarene. Jeg har ikke sjekket
dette, men du har sikkert rett. I så fall har de som er uengie med deg
her, trolig feil. Den økonomiske veksten i Norge kan vanskelig være
både lavere enn tilsvarende vekst i andre land i Europa.
Legg også merke til at veksten i Norge var større enn i mange andre
europeiske land på midten av 1800-tallet, noe som skulle tilsi at vi kom i
fra et godt utgangspunkt.
Post by ?ystein
Du går herfra videre til å diskutere matvaresituasjonen rundt på
bygdene på 1800-tallet. Denne argumentasjonen gjør du ut fra et
før-industrielt / natural husholdning / selvbergings ressonement.
Ettersom du diskuterer et før industrielt samfunn er dette åpenbart
riktig. Problemet er bare at du samtidig argumenterer ut fra
økonomiske vekstmål som hører hjemme i et industrielt /
pengehusholdning. Dette er problematisk fordi det er åpenbart halt
andre ting som har høy og varig verdi i disse samfunnstypene og fordi
det er problematisk å verdsette resurser fra det førindustrielle
samfunn på en måte som er riktig i de økonomiske termene du legger til
grunn i analysen. Se for eksempel for deg Olav Thon sitte på brygga i
Du har nok rett i at den argumentasjonen kanskje ikke er helt god. Men
uansett om vi ser på det fra et naturalhusholdning ressonement eller
pengehusholdning kan vi trekke samme konklusjon. Nemlig at Norge neppe var
et av europas fattigste land rundt 1800/1900.
Post by ?ystein
Det er videre relativt ukontroversielt at levestandarden i et
kapitalistisk, industrielt samfunn med pengehusholdning er usedvanlig
mye høyere enn i en førindustriell naturalhusholdning. Ergo er det
begrenset hvor imponerende din argumentasjon om hvor mye sild og høy
folk hadde på loven rundt i Norge er. Husk at et typisk kjennetegn på
Ok. Vi må altså finne ut om vi hadde større andel naturalhusholdning enn de
fleste andre eurpoeiske land.
Post by ?ystein
undrende til din forklaringsmodell, hvor dette angivelig skulle ha noe
med eiendomsrett å gjøre. Jeg vet ikke, og kan følgelig ikke ta
Eiendomsrett muliggjør økonomisk vekst. Sosialisiske land uten slik
eiendomsrett har utviklet seg uendelig mye saktere enn land med
eiendomsrett. Nybyggerene i USA fikk sin egen jord, og eiendomsretten står
fremdeles meget sterkt der. Kina er et land som er svært mye eldre enn USA,
men har en levestandard som ikke kan sammenlignes. En svært viktig årsak til
dette er manglende eiendomsrett.
Post by ?ystein
I forbindelse med din behandling av den norske sjøfartsflåten, er det
ikke tvil om at Norge var en stor sjøfartsnasjon. Likevel vil jeg
hevde at du overdriver betydningen. To eksempler på dette er at 25% av
Jeg kan komme litt tilbake til dette.
Post by ?ystein
Forøvrig synes jeg du er litt opptatt av å finne frem til papers som
støtter din analyse, fremfor å utfordre den, til at jeg blir imponert
over din higen etter erkjennelse og innsikt.
Om noen vil utfordre analysen er de velkommen. Grunnen til at jeg fant fram
til så mye som støttet mitt synspunkter kommer av at mange etterlyste det.

--
Stian Mortensen
?ystein
2004-02-17 08:56:59 UTC
Permalink
Post by Stian Mortensen
Post by ?ystein
Det første temaet er relativt enkelt og oversiktlig. Det er bare å
kikke i statistikkene og ut kommer svarene. Jeg har ikke sjekket
dette, men du har sikkert rett. I så fall har de som er uengie med deg
her, trolig feil. Den økonomiske veksten i Norge kan vanskelig være
både lavere enn tilsvarende vekst i andre land i Europa.
Legg også merke til at veksten i Norge var større enn i mange andre
europeiske land på midten av 1800-tallet, noe som skulle tilsi at vi kom i
fra et godt utgangspunkt.
"steady-state" teorien er den dominerende skoleretningen innen
makroøkonomi når det gjelder langsiktig vekst. Enkelt fortalt går den
ut på at det på lang sikt finnes et noen lunde fast vekstnivå for den
globale økonomien. Høyere veksttakt enn dette forklares med et LAVERE
utgangspunkt i velstand. Dette stemmer bra med virkeligheten, jfr
f.eks veksten i Kina og India. En høyere vekst enn i andre land er
altså en indikasjon på et lavere velstandsnivå i utgangspunktet.
Post by Stian Mortensen
Post by ?ystein
Du går herfra videre til å diskutere matvaresituasjonen rundt på
bygdene på 1800-tallet. Denne argumentasjonen gjør du ut fra et
før-industrielt / natural husholdning / selvbergings ressonement.
Ettersom du diskuterer et før industrielt samfunn er dette åpenbart
riktig. Problemet er bare at du samtidig argumenterer ut fra
økonomiske vekstmål som hører hjemme i et industrielt /
pengehusholdning. Dette er problematisk fordi det er åpenbart halt
andre ting som har høy og varig verdi i disse samfunnstypene og fordi
det er problematisk å verdsette resurser fra det førindustrielle
samfunn på en måte som er riktig i de økonomiske termene du legger til
grunn i analysen. Se for eksempel for deg Olav Thon sitte på brygga i
Du har nok rett i at den argumentasjonen kanskje ikke er helt god. Men
uansett om vi ser på det fra et naturalhusholdning ressonement eller
pengehusholdning kan vi trekke samme konklusjon. Nemlig at Norge neppe var
et av europas fattigste land rundt 1800/1900.
Det kan hende, men da må du først argumentere for det. Det gjør du
ikke. Dessuten hopper du litt mellom en argumentasjon for at "Norge
var ikke blandt de aller fattigste landene i Europa" og "Norge var en
stormakt" (jfr skipsfart, økonomisk velstand mv). Du må agumentere
tyrdelig for en av delene om ganger, fordi dette opplagt er to vidt
forskjellige ting!
Post by Stian Mortensen
Post by ?ystein
Det er videre relativt ukontroversielt at levestandarden i et
kapitalistisk, industrielt samfunn med pengehusholdning er usedvanlig
mye høyere enn i en førindustriell naturalhusholdning. Ergo er det
begrenset hvor imponerende din argumentasjon om hvor mye sild og høy
folk hadde på loven rundt i Norge er. Husk at et typisk kjennetegn på
Ok. Vi må altså finne ut om vi hadde større andel naturalhusholdning enn de
fleste andre eurpoeiske land.
Kanskje. Hvis du argumenterer for det på en overbevisende måte så
kanskje jeg er enig. Du må gjøre en bedre jobb enn dette.
Post by Stian Mortensen
Post by ?ystein
undrende til din forklaringsmodell, hvor dette angivelig skulle ha noe
med eiendomsrett å gjøre. Jeg vet ikke, og kan følgelig ikke ta
Eiendomsrett muliggjør økonomisk vekst. Sosialisiske land uten slik
eiendomsrett har utviklet seg uendelig mye saktere enn land med
eiendomsrett.
Kan hende, men dette må du argumentere for. Du må f.eks åpenbart
forklare at teknologiutviklingen i Sovjet Unionen lå langt lenger
fremme enn de fleste vestlige industriland. Og da holder det ikke å
snakke om situasjonen innenfor forbruksvarer istedenfor.
Post by Stian Mortensen
Nybyggerene i USA fikk sin egen jord, og eiendomsretten står
fremdeles meget sterkt der.
Det er også stor internasjonal bekyming for det alvorlige krisen i
amerikansk økonomi. Utenlandsgjelden er astronomisk og dollarkursen
synker.
Post by Stian Mortensen
Kina er et land som er svært mye eldre enn USA,
men har en levestandard som ikke kan sammenlignes. En svært viktig årsak til
dette er manglende eiendomsrett.
Det kan hende, men dette må du argumentere for. Det gjør du ikke her.

Øystein
Stian Mortensen
2004-02-23 16:10:42 UTC
Permalink
Post by ?ystein
"steady-state" teorien er den dominerende skoleretningen innen
makroøkonomi når det gjelder langsiktig vekst. Enkelt fortalt går den
ut på at det på lang sikt finnes et noen lunde fast vekstnivå for den
globale økonomien. Høyere veksttakt enn dette forklares med et LAVERE
utgangspunkt i velstand. Dette stemmer bra med virkeligheten, jfr
f.eks veksten i Kina og India. En høyere vekst enn i andre land er
altså en indikasjon på et lavere velstandsnivå i utgangspunktet.
Stemmer det, og det var høyere vekst i på midten av 1800 tallet ov lavere
rundt 1800/1900. Norge skal derfor ha hatt et høyt velstandsnivå.
Post by ?ystein
Post by Stian Mortensen
Du har nok rett i at den argumentasjonen kanskje ikke er helt god. Men
uansett om vi ser på det fra et naturalhusholdning ressonement eller
pengehusholdning kan vi trekke samme konklusjon. Nemlig at Norge neppe var
et av europas fattigste land rundt 1800/1900.
Det kan hende, men da må du først argumentere for det. Det gjør du
ikke. Dessuten hopper du litt mellom en argumentasjon for at "Norge
var ikke blandt de aller fattigste landene i Europa" og "Norge var en
stormakt" (jfr skipsfart, økonomisk velstand mv). Du må agumentere
tyrdelig for en av delene om ganger, fordi dette opplagt er to vidt
forskjellige ting!
Mye mulig.
Post by ?ystein
Post by Stian Mortensen
Ok. Vi må altså finne ut om vi hadde større andel naturalhusholdning enn de
fleste andre eurpoeiske land.
Kanskje. Hvis du argumenterer for det på en overbevisende måte så
kanskje jeg er enig. Du må gjøre en bedre jobb enn dette.
Det har jeg dessverre ikke tid til.
Post by ?ystein
Post by Stian Mortensen
Eiendomsrett muliggjør økonomisk vekst. Sosialisiske land uten slik
eiendomsrett har utviklet seg uendelig mye saktere enn land med
eiendomsrett.
Kan hende, men dette må du argumentere for. Du må f.eks åpenbart
forklare at teknologiutviklingen i Sovjet Unionen lå langt lenger
fremme enn de fleste vestlige industriland. Og da holder det ikke å
snakke om situasjonen innenfor forbruksvarer istedenfor.
Jeg anbefaler boken "Saving Capitalism from the Capitalists"
Post by ?ystein
Post by Stian Mortensen
Nybyggerene i USA fikk sin egen jord, og eiendomsretten står
fremdeles meget sterkt der.
Det er også stor internasjonal bekyming for det alvorlige krisen i
amerikansk økonomi. Utenlandsgjelden er astronomisk og dollarkursen
synker.
Et New York basert hedgefond kjøpte 18. feb. en halv milliard dollar mot
japanske yen like etter at det europeiske markedet stengte. Kombinasjonen av
at market makere mistet dollar og rykter om hvem som stod bak utløste stop
loss'er i alle de øvrige dollar-kombinasjonene (eur/usd, usd/chf, gbp/usd
etc.). I dag er det ingen som lengre snakker om en dollarsvekkelse som et
"safe bet".
Post by ?ystein
Post by Stian Mortensen
Kina er et land som er svært mye eldre enn USA,
men har en levestandard som ikke kan sammenlignes. En svært viktig årsak til
dette er manglende eiendomsrett.
Det kan hende, men dette må du argumentere for. Det gjør du ikke her.
Henviser igjen til boken "Saving Capitalism from the Capitalists".

--
Stian Mortensen
zenodotos
2004-02-23 20:49:39 UTC
Permalink
Post by Stian Mortensen
Stemmer det, og det var høyere vekst i på midten av 1800 tallet ov lavere
rundt 1800/1900. Norge skal derfor ha hatt et høyt velstandsnivå.
Javist. Sjelden har så velstående mennesker levd sine liv i slit og sult.
--
'fool me once, shame on ... shame on you.
It fool me. We can't get fooled again.'
President George W. Bush
<http://www.hyperorg.com/blogger/images/foolbush.mpg>
Stian Mortensen
2004-02-26 09:52:11 UTC
Permalink
"Stian Mortensen"
Post by Stian Mortensen
Et New York basert hedgefond kjøpte 18. feb. en halv milliard dollar mot
japanske yen like etter at det europeiske markedet stengte. Kombinasjonen av
at market makere mistet dollar og rykter om hvem som stod bak utløste stop
loss'er i alle de øvrige dollar-kombinasjonene (eur/usd, usd/chf, gbp/usd
etc.). I dag er det ingen som lengre snakker om en dollarsvekkelse som et
"safe bet".
Optimistiske uttalelser fra den amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan
sendte dollarkursen til værs i natt.

Dollaren noteres torsdag morgen til under 1,25 mot euro. Kursen stiger også
mot den norske krona til 7,07, fra å ligge på 6-tallet tidligere i uken.

http://kurser.tv2.no/Nettavisen/iwt.dll/Forex?

--
Stian Mortensen

Loading...