s***@bjerkem.de
2003-11-21 10:47:10 UTC
Hei,
i følge Jan Petter Sissener har vi ikke noe her å gjøre. Vi skulle
føye oss pent inn i hans forestilling av verden og kjøpe fonds eller,
til nød, via en megler. Det er for mye jobb for oss å holde oss
informert om hva som skjer i aksjemarkedet.
Grunnlaget er, ikke overraskende, den siste tids storm rundt PGS.
Privatinvestorer har ikke informert seg godt nok om grunnlaget for
emisjonen i PGS og har dermed tapt masse penger fordi de har handlet
over nett og ikke via en megler.
Herr Sissener er også sint og forbannet på nettmeglere, som Netfonds,
som undergraver markedet for meglere og fondsforvaltere med sine lave
priser. I tillegg tilbyr mange netthandlere tjenester som gjør
privatpersoner i stand til å benytte seg av de samme verktøy som
proffene. Analyser leser de gratis på nettet til Herr Sissener og
handler andre steder.
Sissener snakker for sin egen syke mor. Han har en agenda og den er
ikke forenelig med det frie marked, som han paradoksalt nok, er en
aktør i. Sissener liker ikke at folk som har litt penger, men ikke nok
til å få spesialbehandling av Sissener og hans like, ikke aksepterer
at man må betale for dyr, og til tider ikke tilstedeværende, service.
Netfonds tilbyr ikke annet enn muligheten til å handle. Det burde ikke
være noe problem for Hr. Sissener å tilby en persolig
rådgivningsteneste, via nett, for netthandlere. Newsletter kalles
slikt. De kommer som oftest tikkende inn på faks i tide og utide fra
mange forskjellige aktører. Dersom jeg var interessert i at noen annen
skulle ta ansvaret for å informere meg om ting som skjer i mine
aksjer, så ville jeg betalt Hr. Sissener for å sende meg denne type
informajson. Jeg kan da selv bestemme om jeg vil følge Hr. Sissener
eller ikke, og dersom jeg føler at jeg ikke får det jeg betaler for,
så er det bare å si opp abonnenmentet. Jeg beholder mine aksjer og
sender blodsugeren på dør.
Det Sissener glemmer å informere om, og det er jo i hans egen
interesse, er at måten PGS utførte emisjonen på ikke har vært
gjennomført i Norge tidligere. Oslo Børs har bestemt seg for å se på
informasjonsflyten i forkant, og eventuelt endre bestemmelsene i
forbindelse med informasjonsplikt. Dersom OSE skulle finne ut at en
endring er nødvendig, reduseres emisjonen i PGS til rent
landeveisrøveri tatt i betrakning at det internt i PGS ble reist
spørsmål om man ikke skulle informere aksjonærenen i klartekst om at
de enten måtte selge, eller bli med ellers ville de tape penger. Dette
siste lagt på is etter rådgivning fra jurister. Disse juristene var
kanskje ansatt i meglerhuset som utførte emisjonen, men det er nå min
gjettning.
Nettopp på grunn av at jeg eier aksjer informerer jeg meg i markedet.
Jeg hadde ikke giddet å følge aksjekurser i porteføljen hver dag
dersom jeg ikke hadde noen interesse av det. Informasjon er kilden til
makt, og denne kilden til informasjon vil menn som Hr. Sissener
beholde for seg selv slik at han blir et uungåelig mellomledd i en
markedsprosess der meglerne kan skumme en riktig fet og tykk fløte.
Egentlig har han og hans like utspilt sin rolle, men har ikke
realisert det enda. Håpet er det siste som dør.
i følge Jan Petter Sissener har vi ikke noe her å gjøre. Vi skulle
føye oss pent inn i hans forestilling av verden og kjøpe fonds eller,
til nød, via en megler. Det er for mye jobb for oss å holde oss
informert om hva som skjer i aksjemarkedet.
Grunnlaget er, ikke overraskende, den siste tids storm rundt PGS.
Privatinvestorer har ikke informert seg godt nok om grunnlaget for
emisjonen i PGS og har dermed tapt masse penger fordi de har handlet
over nett og ikke via en megler.
Herr Sissener er også sint og forbannet på nettmeglere, som Netfonds,
som undergraver markedet for meglere og fondsforvaltere med sine lave
priser. I tillegg tilbyr mange netthandlere tjenester som gjør
privatpersoner i stand til å benytte seg av de samme verktøy som
proffene. Analyser leser de gratis på nettet til Herr Sissener og
handler andre steder.
Sissener snakker for sin egen syke mor. Han har en agenda og den er
ikke forenelig med det frie marked, som han paradoksalt nok, er en
aktør i. Sissener liker ikke at folk som har litt penger, men ikke nok
til å få spesialbehandling av Sissener og hans like, ikke aksepterer
at man må betale for dyr, og til tider ikke tilstedeværende, service.
Netfonds tilbyr ikke annet enn muligheten til å handle. Det burde ikke
være noe problem for Hr. Sissener å tilby en persolig
rådgivningsteneste, via nett, for netthandlere. Newsletter kalles
slikt. De kommer som oftest tikkende inn på faks i tide og utide fra
mange forskjellige aktører. Dersom jeg var interessert i at noen annen
skulle ta ansvaret for å informere meg om ting som skjer i mine
aksjer, så ville jeg betalt Hr. Sissener for å sende meg denne type
informajson. Jeg kan da selv bestemme om jeg vil følge Hr. Sissener
eller ikke, og dersom jeg føler at jeg ikke får det jeg betaler for,
så er det bare å si opp abonnenmentet. Jeg beholder mine aksjer og
sender blodsugeren på dør.
Det Sissener glemmer å informere om, og det er jo i hans egen
interesse, er at måten PGS utførte emisjonen på ikke har vært
gjennomført i Norge tidligere. Oslo Børs har bestemt seg for å se på
informasjonsflyten i forkant, og eventuelt endre bestemmelsene i
forbindelse med informasjonsplikt. Dersom OSE skulle finne ut at en
endring er nødvendig, reduseres emisjonen i PGS til rent
landeveisrøveri tatt i betrakning at det internt i PGS ble reist
spørsmål om man ikke skulle informere aksjonærenen i klartekst om at
de enten måtte selge, eller bli med ellers ville de tape penger. Dette
siste lagt på is etter rådgivning fra jurister. Disse juristene var
kanskje ansatt i meglerhuset som utførte emisjonen, men det er nå min
gjettning.
Nettopp på grunn av at jeg eier aksjer informerer jeg meg i markedet.
Jeg hadde ikke giddet å følge aksjekurser i porteføljen hver dag
dersom jeg ikke hadde noen interesse av det. Informasjon er kilden til
makt, og denne kilden til informasjon vil menn som Hr. Sissener
beholde for seg selv slik at han blir et uungåelig mellomledd i en
markedsprosess der meglerne kan skumme en riktig fet og tykk fløte.
Egentlig har han og hans like utspilt sin rolle, men har ikke
realisert det enda. Håpet er det siste som dør.
--
Sven
Sven