Post by Tobias Brox[Leif n]
Post by Leif nIT i India ? :) Vel, har lagt merke til at det eksporteres lassevis med
itfolk fra det landet, så noe må de jo gjøre rett der nede..
Jeg har aldri vært i India, kanskje jeg ville ha totalt forandret mening
etter et opphold der :-)
Etter noen år i Tyskland har jeg endret meninga mi om tyskere. Etter at
jeg hadde jobbet en tid i Japan, endret jeg meninga mi om japanere. Og
etter at jeg ikke har bodd i Norge over lengre tid, har jeg endret
meninga mi om nordmenn. Som observatør i en fremmed kultur blir man mye
mer klar over sine egne grenser.
Post by Tobias BroxJeg jobbet den-gang-da i et dataspillutviklingsfirma i Oslo, med hele verden
som marked. På den tiden begynte jeg også å treffe ei venninne fra
St.Petersburg (...nå er vi gift og har barn), så det slo meg at lønningene i
Oslo er ekstremt høye sammenlignet med lønningsnivåene i lavprisland, uten
at det er samsvar i kvaliteten på arbeidskraften.
Jeg vil ikke kritisere spillindustrien, men er ikke kravet til
produksjonskvalitet og produktansvar et noe annet i spillbransjen?
Post by Tobias BroxSå hva trenger man for å lykkes med IT? Omtrent ikke noe som helst annet
enn arbeidskraft - og hvorfor hyre inn Nordmenn når man kan få gjort ting
til en tidel av prisen i utlandet?
Kommunikasjonskvalitet og kulturell forståelse. Dersom man bare ser på
Cost of Competence så har du kanskje et snev av riktighet. Men et
produkt er mer enn bare utvikling. For spill er det kanskje annerledes,
men i en industriell sammenheng må man også kunne levere kvalitet over
lengre tid. Dersom man får gjort produksjonen i lavkostland, så fordrer
det en større investering i etterkontroll. En lavtlønnet inder har
antakeligvis liten forståelse for europeiske kvaliltetskrav. Det må han
lære, men kulturell forståelse kan ikke læres på kveldskurs.
Post by Tobias BroxSelvfølgelig er det noen krav - kan ikke bruke hvem som helst fra gata for
1. Gode idéer. OK, når det kommer til dataspill kan det nok hende at vi har
et fortrinn i Norge sammenlignet med India. Men, for å være helt ærlig -
gode idéer vokser omtrent på trær! Det holder å ha noen få personer i
organisasjonen som "bobler over" av gode idéer.
Dersom man jobber i et internasjonalt konsern er det jaggu vanskelig å
bare gå rundt med ideer. Du må kjempe for hver cm fremgang. Det er
virkelig ikke lett å endre bestående prosesser bare fordi man har
geniale ideer.
Post by Tobias Brox2. Kompetanse. Jeg vil påstå at programmeringserfaring allerede fra
barndommen av er mye viktigere enn utdanning; særlig fordi det i dag er
veldig mange som utdanner seg innen IT bare for å få et yrke - ikke fordi de
er ekte entusiaster. Vel, der har vi kanskje et fortrinn i Norge
sammenlignet med India - jeg tviler på at spredningen av hjemme-PC'er var
like stort der nede som her på åttitallet og tidlig nittitall? Jeg ser
imidlertid at "neste" generasjons programmerere uteksamineres i dag, og jeg
har ikke tro på at denne generasjonen vil ha like stort fortrinn av å være
vokst opp i Norge.
Man må vel innse at programmering i seg selv ikke lenger er en grunn til
å få jobb. Man må kunne by på noe mer. I Tyskland synes jeg neste
generasjon programmerere (og andre for den saks skyld) har overdreven
tro på egen suverenitet. Det begynner allerede etter undgomsskolen.
Mange har sovet seg fram til 9. klasse og fått elendig snitt og vil
plutselig bli ingeniører eller advokater eller finansrådgivere.
Virkeligheten er en annen, men noen har glemt å fortelle dem det.
Post by Tobias BroxOg tross alt, det finnes vel minst 100 indiere for hver nordmann? Det burde
ikke være så vanskelig å finne kompetente indiere.
Jeg tror det er vanskelig å finne kompetente indere som du kan ansette
og forvente at de skal fortsette å tjene like lavt hele tida. En inder
fortalte meg at indere gjerne forsvinner til USA så fort de har nok
penger. Der blir de sin egen sjef. Det er angivelig så stort overhead i
byråkratiet i India at selvstendighet nesten er en umulighet.
Post by Tobias Brox3. Språkkyndighet. USA har vært, og er vel sikkert fortsatt det landet hvor
det meste av teknologier utvikles, standardiseres og ikke minst
dokumenteres; skal man finne god litteratur eller gode referanser f.eks. om
programmeringsspråk, -teknikker, -biblioteker, etc, så er det en stor fordel
å være flink i engelsk. Amerikansk-engelsk er også blitt
de-facto-standarden innen IT, dersom man skal samarbeide med noen som helst,
eller skaffe seg kunder, er man nødt til å kunne kommunisere knirkefritt på
engelsk.
Det finnes knapt mer språkkyndige mennesker enn nordmenn. Engelsk er
obligatorisk og mange har tysk eller fransk i tillegg. Ingen tysker jeg
har snakket med som har vært i Norge på ferie har beklaget seg over ikke
å bli forstått, heller tvert imot. Selv i huttiheita snakker nordmenn
engelsk. Kommunikasjon er også mer enn selve språket. Der har f.eks.
Dell brennt seg stygt med sitt call center i India. Selv om de snakker
engelsk betyr det ikke at de forstår hva en amerikaner sier.
Knirkefri kommunikasjon på engelsk fordrer forståelse for det engelske
språket. Der har Norge en enestående fordel ved at vi tekster
utenlandske filmer i stedet for å dubbe dem. Denne tilsynelatende
bagatellen legger man først merke til etter å ha levd i et dubbet land
en stund. Tyskere lærer også engelsk i skolen, men alle filmer er dubbet
på tysk.
Post by Tobias BroxIndia har vært engelsk koloni i lang tid, og så vidt jeg har forstått er det
offisielle språket der engelsk? India er ellers en heksegryte med mange
ulike språk - det bør styrke snarere enn å svekke folks språkevner.
Engelsk var undertrykkernes språk. Er ikke urdu offisielt språk? En
språklig heksegryte han også føre til at alt går så mye tregere enn
nødvendig.
Post by Tobias Brox4. Infrastruktur. Men, alt man trenger for å gjøre en god jobb som
programmerer er internett-tilgang - om så sporadisk tilgang - en laptop av
fjorårets modell, pluss strøm - men med laptop kan man fortsette å jobbe
selv med sporadiske nedetider på strømmen. Slik jeg ser det, kan man lykkes
omtrent hvor som helst i verden. Investeringene er først og fremst på
lønningssiden; skal man gjøre noe stort må man hyre inn programmerere og
betale ut lønninger før man er i stand til å selge produktet. Skal man
gjøre noe lite, får man tak i programmerere som er villig til å jobbe for en
andel av eventuelle fremtidige inntekter (dette er vel enklere i Norge enn
India, skulle jeg tro).
Denne argumentasjonen håper jeg vil gjelde for Norge i framtida. Jeg
kunne gjerne tenke meg å sitte i et fiskevær i herlige Kyst-Norge og
levere høyteknologi for tysk industri.
Jeg har aldri vært av den meninga at moral kan kjøpes for penger.
Arbeidsmoral er i stor grad avhengig av frykten for egen arbeidsplass
samt ønsket om å bidra med noe produktivtl. Enkelte mennesker kan leve
uten å arbeide, andre mennesker går til grunne når de blir
arbeidsledige. I vesten lever vi etter regelen "i ditt ansikts sved skal
du ete ditt brød" Andre kulturer og religioner har andre målestokker.
Da jeg jobbet med japanere i Japan, ble jeg klar over at arbeidsmoral er
et spørsmål om gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Pliktfølelsen var stor, særlig i de bedriftene som fremdeles beholder
arbeiderne sine livet ut. Man får noe og man gir noe som ikke er penger
men som likevel har viktighet. Japan er et dyrt land, men japanere har
en fantastisk arbeidsmoral. Det viktige i Japan var suksess for gruppa.
Dersom det går teamet bra, går det enkeltindividet bra. Likevel var det
rom for enkeltindividet å komme med ideer til forbedringer på et nivå
som jeg ikke har sett i Norge eller Tyskland hverken før eller senere.
Det at mesteparten av litteraturen i verden er på engelsk er ikke noe
mål for kvalitet. Det har bare noe med den amerikanske "publish or
perish" mentaliteten som hersker i amerika. Etter noen år i Tyskland ble
jeg klar over at tyske bøker er mye bedre, grundigere bearbeidet og har
bedre dekning av temaområdet. I amerikanske bøker er det ofte mange ord,
men lite innhold. I tillegg synes jeg tysk er et enklere språk å lese.
Etterhvert vil vesteuroperer innse at man må ned i lønn for å beholde
jobben. Da blir det vanskelig å overleve for mange bedrifter ettersom
kjøpekraften svekkes. Da hjelper det lite at indere er billig når ingen
kjøper produktene de lager.
--
Svenn